FDC 2014 round 2 prosess
| Hjem | Om oss | Bli medlem | Kontakt |
Ressurser:
Input fra styre og ansatte
Her er noen innspill fra meg:
- Økte stillingsprosenter: Vi har fått god respons på aktiviteter og samarbeid så langt. Vi kan få til mere og flere tenker bedre sammen. I lengden er det neppe fruktbart med et arbeidsfellesskap hvor en person sitter alene 4 dager i uka. Et annet mulig prosjekt er å også jobbe for en hospitantordning (Norge, Sverige, England, Tyskland)? Eller finnes en slik ordning allerede?
- Informasjonsarbeid: Vi bør få laget materiale til/om ABM-samarbeid og infomateriale om Wikimedia Norge og Wikipedia. Vi bør definere ansvar, andel stillingsprosent osv til å oppdatere sosiale medier.
- Innkjøp av teknisk utstyr? Kamera til utlån, nettbrett til bruk på wikiverksted? WMSE tipset om at dette kunne være lurt å søke om.
- Teknisk kompetanse: Jeg har ikke et konkret forslag på dette, men jeg tror det kunne vært en god idé med et prosjekt som knytter teknisk kompetanse til oss andre i sekretariatet. En rullerende huswikipedianer? En GLAM-tekniker, som de har i Sverige? Som sikkert alle har fått med seg er vi på kontoret ikke drevne wikipedianere (takk til alle tålmodige hjelpere) og i samarbeidsprosjekter trenger vi diskusjon og innspill. Lykke til med søknadsskriving!--WMNOastrid (diskusjon) 28. mar. 2014 kl. 16:11 (CET)
Kvinner og ungdom
Vi må bruke langt mer ressurser på å finne skrivemiljøer der vi finner en stor kvinneandel. Sosiale Wikiverksteder for kvinner. Det finnes en engelsk amerikansk? undersøkelse om årsaken til at kvinner ikke deltar på Wikipedia. Kanskje vi skulle lage en tilsvarende i Norge? Det er ungdomsskole og videregående skoleelever som er storforbrukere av Wikipedia. Hvis vi får tilstrekkelige ressurser kan vi kjøre et studieopplegg for elever og lærere i ungdomsskoletrinnet og videregående skole. Et slikt prosjekt er så omfattende at vi burde starte i mindre regioner. Flere prosjekt der man avslutter hvert prosjekt med en konkurranse blant undervisningsstedene som har deltatt i prosjektet. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 16:26 (CEST)
- Når det kommer til kvinnerekruttering tror jeg ikke undersøkelser og leting etter et definert hvorfor er en god måte å bruke tiden på - det har en kompleks forklaring og vi vet jo en del av årsakssammenhengene. Jeg tenker at synlighet og aktivitet er det viktigste å bruke tiden på her. --WMNOjorid (diskusjon) 1. apr. 2014 kl. 12:32 (CEST)
Noen innspill fra Tor Arne:
- Forsøksprosjekt: Utvide Wikimedia Commons til å omfatte levende bilder. Har en liten prosjektbeskrivelse på dette. Stort og spennede. Vil være pionerarbeid og antageligvis veldig interssant for foundation å være med på. "Wiki loves memories"!
- Akademia: Sette av ressurser til å følge opp de tilgangene vi har, bruke nok tid og ressurser på disse til at de gir tilfredsstillende resultater og kan fungere som referanse for nye partnere. Krever dedikert innsats fra ansatte, som muligens burde spesifiseres som eget prosjekt. Her handler det om å snu en ganske etablert oppfatning i relativt tungrodde miljøer. Her kreves dedikerte ressurser på personalsiden, samt en tydelig strategi.
- Rekruttering: Rekruttering slik den er definert nå, er jo egentlig alle måls mor – og dermed for vagt for effektivitet.Vi bør opprette et eget prosjekt som handler om å definere målgrupper, og utarbeide spesifikke kampanjer rettet mot disse.
Tillegg fra Jorid
- Vi burde også nevne noe mer om synlighet og informasjonsarbeid. En generell del av det å få flere bidragsytere handler også om å vise frem mulighetene, og det burde da være sånn at noen har ansvar for sosiale medier slik Astrid nevner ovenfor, i tillegg til at vi burde ha kapasitet til å jobbe med oppmerksomhet og informasjon omkring tingene vi allerede gjør.
Utover dette er jeg enig i innspillene fra Tor Arne og Astrid. --WMNOjorid (diskusjon) 1. apr. 2014 kl. 12:32 (CEST)
Innspill fra styremøtet 13. mars 2014
- Hva skal vi måle suksess etter? Sidevisninger, deltakelse, redigeringer og artikkeltall må være viktig. Antall kvalitetsartikler er også helt sentralt. *Kvinnelige bidragsytere må dessuten være et helt sentralt mål. Det som er krevende
- Hva har fungert best og hvorfor har det fungert? Målet må være best mulig og flest mulig bidrag på Wikipedia.
- Vi har kanskje fått flere lesere av Wikipedia. Vi ser at det fortsatt er krevende å rekruttere til samisk Wikipedia.
- Det har blitt en veldig mye åpnere holdning hos eksterne samarbeidspartnere. Kanskje ha en pott til bruk på "nye partnere" som melder seg.
- Penger bør ikke gå til skribenter, men til å "glatte veien", lage læremateriale og kurs, og styrke det vi allerede har.
- Nordsamisk Wikipedia har utfordringer med kvaliteten, mye begrunnet i at det er svært få bidragsytere og manglende momentum. Trond Trosterud har holdt forelesning om sørsamisk WIkipedia på en konferanse i Trondheim, hvor han presenterte Wikipedia som arena for publisering blant studenter. Det egner seg også godt til formidling fra forskere og for høgskolen, osv.
- Samiske lærere er også svært viktige ift å få elever til å skrive på sitt eget språk. I et eventuelt samiskprosjekt bør lærerne stå helt sentralt. Da må vi ha en eller flere reisende ansatte ("veiviser") som oppsøker skolene. Vi kan legge inn i WMF-søknaden et arbeid med Sametingssøknad fram til fristen 1. september.
- Skolen er en viktig arena å komme seg bedre inn på. Det er mye som gjenstår ift å etablere Wikipedia som kunnskapskilde i skolearbeid. Vi må komme oss inn i dialog med lærerne. Lærerkonferanser er viktige å komme seg inn i for å forklare metodisk hva som er Wikipedias egenskaper ift kildebruk, kildekritikk og oppdatert kvalitet. Morsmålslærerne er viktige.
- Samarbeidene med kulturinstitusjoner har fungert mye bra.
- Vi har gitt en god respons på å ta i bruk sosiale medier. Veldig mange eksterne miljøer følger oss på sosiale medier. Vi bør sette av tid til det. Har god erfaring med å promotere blogginnlegg gjennom Facebook.
- Grunnlovsstafetten hadde en veldig god start!
- Vi har fått et fotfeste i høyskolesektoren om å bruke Wikipedia i undervisningen på masternivå ved to læresteder. Høyskolesektoren er et lovende satsingsfelt.
- Bibliotekene i fylkene og storbyene kan være aktuelle samarbeidspartnere, det virker som det er en interesse fra dem, også ift deres rolle med å betjene minoritetsbefolkning. De arrangerer språkcafeer, datakurs, leksehjelp, osv. De bør ha et eget Wikipedia-rom!
- Det er mulig å tenke annerledes og arrangere skrivestuer for barn og elever hvor de skriver på sine morsmål. I norsk politikk handler det mye om å gjøre barn norske og styrke norskopplæringen, men wikipedia er en flerspråklig plattform for å styrke elevenes ferdigheter i egne morsmål.
- Situasjonen i skolen og i høyskolesektoren er viktig ift å heve wikipedia status som kunnskapskilde. Et prosjekt for å øke kunnskapen i lærermiljøene er interessant.
- Kjøre meningsmåling på alderssegmenter hvor vi spør om Wikipedia-bruk, -holdninger, og -deltakelse.
- Nobels Fredssenter er en mulig samarbeidspartner ift fredsprisvinnerne hvert år. kan innebære bildetaking, artikler på eget språk + engelsk + norsk om temaet, eksempelvis i tilknytning til utstillingen om fredsprisvinneren.
- Kvinneprosjekter er helt avgjørende å satse videre på. Wikiverkstedene har nådd godt ut til kvinner.
|
|
