Mangfold på Wikipedia-prosjekt sommer 2017

Fra Wikimedia Norge
Hopp til navigering Hopp til søk

Mangfold på Wikipedia-prosjekt sommer 2017

Sabine Rønsen

Jeg heter Sabine Rønsen og jeg studerer bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I januar 2017 hadde jeg praksis i Wikimedia Norge hvor jeg jobbet med prosjektet #Faktajakt. Denne sommeren hadde jeg sommerjobb i WMNO hvor jeg jobbet med oppgaver knyttet til mangelen av kvinner på Wikipedia. Jeg har blant annet jobbet med Wikimedia Sverige opp mot Wikimedia Diversity Conference 2017 som holdes i Stockholm 3-4 november. Jeg har bistått Rosie Stephenson-Goodknight under hennes intervju av Jorid Martinsen i forbindelse med Gender Diversity Mapping. Fra 4-6 juli deltok jeg på Training the trainers og Celtic Knot Conference i Edinburgh. Den største delen av tiden har gått med til research, intervjuer og skriving i forbindelse med Mangfold på Wikipedia-prosjektet. Resultatet kan du lese om i denne artikkelen.


Summen av alle menneskers kunnskap

Wikipedias ultimate mål er å gjøre fritt tilgjengelig summen av all menneskelig kunnskap. Men hvem sin kunnskap er det egentlig?

På wikipedia er kvinnelige bidragsytere i fåtall. Tallene varierer men undersøkelser indikerer at det kun er mellom 8,5-16% kvinnelige bidragsytere på Wikipedia på verdensbasis[1]. I løpet av de siste årene har Wikimedia Norge stått for flere prosjekter og tiltak for å rekruttere flere kvinnelige bidragsytere, da særlig gjennom å ha skrivegrupper og redigeringskurs for kvinner. Dette har vi gjort sammen med ulike nettverk, interessegrupper og universitets- og høgskolebibliotek. I tillegg har Wikimedia Norge vært opptatt av å spre kunnskap om hvordan Wikipedia fungerer og det faktum at det trengs et større mangfold blant bidragsyterne. Selv om antallet øker, stiger de ikke så fort som en skulle ønske[1]. For å bli bedre på å rekruttere kvinner er man nødt til å se på de underliggende årsakene til at kvinner uteblir. Like viktig er det å forstå hvorfor de som allerede bidrar blir værende. En kvinnelig bidragsyter, som har vært aktiv på Wikipedia i mange år, stilte spørsmålstegn ved hvorfor man hører så lite fra de kvinnelige bidragsyterne som faktisk står midt oppe i problematikken. Ideen til dette prosjektet kommer fra henne.


Fremgangsmåte

I juni 2017 intervjuet jeg 5 kvinner og 1 ikke-binær transperson, fra Norge og Sverige. De fleste er mest aktive på sin respektive språkversjon, men kjenner til og redigerer noe på engelsk wikipedia. 1 er bosatt i et annet Europeisk land og redigerer nesten utelukkende på engelsk Wikipedia. Intervjuobjektene er i alderen 25 til 70+. Hvor lenge de har hatt aktive brukerkontoer fordeler seg slik: 2, 2, 4 , 5 , 8, 13 år. Fremgangsmåten er inngående intervjuer gjort med hver enkelt enten ansikt til ansikt, eller på Skype/telefon. Intervjuene varte mellom 30 og 45 min. Ett av intervjuene er gjort på e-post. Alle intervjuobjektene er anonyme for å beskytte deres identitet. Formålet med denne undersøkelsen er å få en dypere innsikt i hvorfor det er så lite mangfold blant bidragsyterne på Wikipedia, og da spesielt med tanke på kjønnsbalansen. Ved å intervjue kvinner får vi et innblikk i deres ideer rundt sin egen rolle i prosjektet Wikipedia, og hvordan det å være kvinne eller kjønnsminoritet påvirker deres redigeringshverdag. Vi får høre om deres erfaringer som nybegynnere samt ideer rundt hvordan man skal gå fram for å rekruttere mangfoldet av mennesker. I denne artikkelen vil jeg trekke frem hovedpoengene fra intervjuene og se på hva som går igjen i svarene. Jeg skal se på hva slags erfaringer de har til felles, samtidig som jeg skal se etter forskjeller i deres svar for å få fram bredden blant personene.

Gender gap illustrasjon.pdf


Tryggest å være kjønnsnøytral

Wikipedia er et prosjekt som består av frivilliges innsats. Folk bruker timevis av egen tid på å bidra til å gjøre fritt tilgjengelig summen av all menneskelig kunnskap. For mange av oss har det blitt en hobby. Dette stemmer i aller høyeste grad for menneskene jeg intervjuet. De fleste av de spurte hadde ikke opplevd noen ubehagelige episoder rettet mot seg, noe de mente kunne komme av at de redigerer med kjønnsnøytrale brukerkontoer. En kvinne jeg intervjuet fortalte at bakgrunnen for at hun redigerte kjønnsnøytralt var fordi hun hadde lest om og opplevd selv at utsagn med en kvinnelig avsender ofte blir opplevd som mindre troverdig. Hun fortalte også at hun hadde dårlige erfaringer med å oppgi kjønn andre steder på internett og kviet seg for å skulle møte den samme type motstand på Wikipedia. Felles for alle var at om de ikke hadde vært utsatt for ubehageligheter selv, hadde de vært vitne til at det skjedde med andre. Hovedproblemet, mente de fleste, er ikke nødvendigvis hva som blir gjort og sagt om den enkelte bruker. Det befinner seg heller på det strukturelle nivå og opptrer i selve innholdet, hvordan ting blir diskutert og generell oppførsel.


Gutteklubben

Ett av intervjuobjektene kunne fortelle om episoder på Wiki-treff hvor hver gang en kvinne skulle forklare noe til en nykommer, kom det en mann ilende til og tok over samtalen. Hen presiserte at inngripener som disse ikke kommer av vond vilje, men de er likevel med på å skremme vekk nybegynnere. Hen forklarte det slik:Hen forklarte det slik:

  “Mange opplever diskriminering eller å bli generelt undervurdert i jobb, hjemme eller generelt i hverdagen. Et spørsmål mange må stille seg da er om de er villige til å møte det samme i det som kan bli deres hobby i tillegg?“ - intervjuobjekt #5

De som har vært med på Wikipediaprosjektet siden 2004 og 2009 kunne fortelle om kultur som kunne minne om en slags «gutteklubb». Bidragsyterne hadde utviklet et sterkt eierskap for prosjektet. Detter er ikke i seg selv en dårlig ting, men blir først et problem når denne mentaliteten fører til at nybegynnere føler seg ekskluderte eller ukvalifiserte til å bidra. Ingen av intervjuobjektene opplevde det tekniske som det vanskeligste, men snarere den interne praksisen. Mye av denne praksisen er nedskrevet, men kan være vanskelig å finne og ha oversikt over. Det er her normal høflighet og konstruktive tilbakemeldinger spiller en stor rolle. En del av de jeg snakket med opplevde at artikler ble slettet uten noen forklaring, til tider tøft språk og en forventning om at man skal kunne alt fra før av. selv om det er blitt gjort mye for å gi nybegynnere en bedre start er det fortsatt en del som gjenstår.


Fellesskap

På spørsmål om hvorfor det er så få kvinner på Wikipedia var det mange som svarte at kvinner har en tendens til å være mer usikre på om det de gjør er bra nok. De er redde for å “ødelegge” det andre har gjort og tenker fortere at andre er mer kvalifisert enn dem selv. En faktor spesielt de svenske bidragsyterne jeg snakket med trakk fram som spesielt positiv, og en av grunnene til at de fortsatte å redigere, er det sosiale fellesskapet. Det er mer vanlig med sosiale sammenkomster i Sverige enn det er i Norge. De har blant annet månedlige treff hvor hovedsakelig kvinner kommer sammen for å redigere og prate generelt om temaer som berører Wiki-prosjektene. Her er det lov å stille “dumme” spørsmål og de oppleves atmosfæren som mer positiv. En forklarte at som nybegynner var de forskjellige treffene særlig nyttig, fordi det var en måte å få innblikk i de forskjellige praksisene og uskrevne reglene som ellers ville være vanskelig å få øye på kun gjennom en skjerm. En annen opplevde det som en styrke å være flere, spesielt på mer radikale editathons hvor de møtte mye motstand.


Kontroverser

Utdrag av forsiden av Den store franske encyclopedi. Les mer om Diderots forklaring av bildet

En bekymringsverdig tendens er at flere kvier seg for å delta i diskusjoner og redigeringskriger. Noen lar være fordi de mener det stjeler fokus fra arbeidet de gjør. Andre synes det er for ubehagelig eller for vanskelig å oppnå konsensus. En beskrev det som å møte en betongvegg. Som en konsekvens av dette er det flere som unngår å skrive om kontroversielle temaer. Dette er veldig forståelig og samtidig bekymringsverdig. Det er nettopp de kontroversielle temaene som trenger å bli belyst fra alle sider. Noe det ofte er mye kontroverser rundt på Wikipedia, spesielt den engelske språkversjonen, er seksuell orientering og kjønnsidentitet. Jeg snakket med flere som opplever at artikler som omhandler disse temaene ofte er belastet med heftige diskusjoner og dårlig behandling av sine meningsmotstandere. En hadde vært vitne til at venner av hen hadde blitt mobbet og uthengt av andre brukere på bakgrunn av sin kjønnsidentitet. Det kan være slitsomt å alltid måtte ta kampen hver gang man skal berøre et tema som for en selv er selvsagt og helt ukontroversielt, men som oppleves fremmed og provoserende for andre. Men det er på langt nær alle som skygger unna diskusjoner. En jeg pratet med fortalte at i arbeidet med å rekruttere, anbefaler hen ofte kvinner som er ukomfortable med å publisere egne artikler å starte med å argumentere for endringer på diskusjonssiden. Hens erfaring er at dette er noe de var ekstra gode på. For å rekruttere mer mangfoldig er det flere som foreslår å møte menneskene man har lyst til å nå på deres interessefelt. Noen hadde erfaring med at selve mangelen på mangfold blant brukere på Wikipedia er noe som engasjerer mange. En annen mente at kjønnsubalansen gjerne kunne kombineres med et spesifikt tema som igjen settes i kontekst med tid eller sted for arrangementet. Flere la vekt på viktigheten av å få folk til å føle seg velkomne og at deres innsats er ønsket.


Et enormt potensial

En bidragsyter trekker frem potensialet som ligger i Wikipedias programvare. I den ligger en mulighet til å rette opp noen urettferdigheter som er gjort mot kvinner og minoriteter når det kommer til innhold og dekning i leksikon. Samtidig uttrykte hen bekymring for at Wikipedia er i ferd med å sementere en del uheldige praksiser. At vi i forsøket på å være mest mulig encyklopediske, forsterker den samme konservatismen og ekskluderende tankegangen som har preget det tradisjonelle leksikonet opp gjennom tiden. Dette er nesten litt paradoksalt siden leksikon historisk sett har vært kjent for å være progressive. Bare tenk på den revolusjonerende Den store franske Encyklopedien. Visste du at forfatterne, for å unngå den strenge sensuren, gjemte utsagn som på den tiden ble oppfattet som kontroversielle i obskure artikler og snedige kryssreferanser?[2]


Oppsummering

Som en av personene jeg intervjuet sa vil det å behandle hverandre med respekt og verdighet vil ikke bare gjøre rekrutteringen av kvinner og minoriteter lettere. Det vil også gjøre Wikipedia til et mer attraktivt sted for eksperter på sitt felt å dele sin kunnskap. Folk som ikke nødvendigvis er vant med “internettkulturen”. En annen mente at det må ikke være sånn at man alltid er nødt til å albue seg fram. At det ikke bare er opp til kvinner og minoriteter å ta plass, menn må være mer åpne for å gi den. Når jeg spør om hva som får dem til å fortsette å redigere svarer alle jeg intervjuet at det er fordi de synes det er interessant og lærerikt. Mange skriver om temaer de brenner for. Temaer som har blitt skrevet om på en urettferdig måte tidligere og som de har lyst til å passe litt ekstra på. De opplever det de gjør som meningsfylt og at deres bidrag faktisk teller og utgjør en forskjell.


Spørsmålene stilt til intervjuobjektene

  • Når begynte du å skrive på Wikipedia?
  • Hva var det som fikk deg til å ville bidra?
  • Hva var vanskeligst å lære seg?
  • Hvor fikk du hjelp?
  • Redigerer du anonymt?
  • Hvis ja: hvorfor?
  • Opplever du at kvinner blir behandlet annerledes om kjønnsidentiteten deres vises eller blir avslørt?
  • Hvor mye tid bruker du på å redigere?
  • Når i hverdagen redigerer du?
  • Har du hatt noen perioder hvor du har redigert mindre?
  • Hvorfor det?
  • Har du opplevd noen ubehagelige situasjoner?
  • Hvis ja: Tror du dette handler om kjønn?
  • Deltar du i debatter?
  • Hvis så: i artikler, på tinget, på torget?
  • Hva tror du er årsaken til at det er få kvinner på Wikipedia?
  • Hva mener du er de største konsekvensene av kjønnsubalansen for Wikipedia ifht. innhold, bredde, dekning?
  • Hva tror du kan gjøres annerledes for å rekruttere bredere?
  • Hvordan tror du Wikimedia Norge kunne bidratt til rekrutteringen av kvinner?
  • Hva motiverte deg til å fortsette å bidra?

Referanser

  1. 1,0 1,1 https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/76/Editor_Survey_Report_-_April_2011.pdf
  2. https://snl.no/Den_store_franske_encyklopedien

Eksterne lenker

Bloggpost på Wikimedia Foundation sin blogg om dette prosjektet: Exploring Wikimedia’s gender gap with six contributors from Scandinavia, skrevet av Sabine Rønsen

Wikimedia Norge/Brukerundersøkelse 2016

Dagsavisen: Ønsker kvinner på Wikipedia