Diskusjon:Strategi Wikimedia Norge

Fra Wikimedia Norge

Her er det åpent for innspill til Wikimedia Norge sin strategi mot 2015.

Morsomt med språk ...

En million kvalitetsartikler er et offensivt mål. Spøkefull hilsen GAD 3. okt 2011 kl. 07:55 (CEST)

Mer morsomt med språk: Hva med å omdøpe Wikimedia Norge til Wikipedia Norge? Hvorfor? Hele strategien er jo om Wikipedia? Når det ikke er interessant å si noe om Wikimedia Commons (bortsett fra at Wikipedia skal få flere bilder), Wiktionary, Wikiqoute, Wikispecies, Wikibøker, Wikikilden og Wikinytt så har det heller ingen hensikt å ha et slikt bredt favnende navn. Skal vi ha det, så bør vi gjøre oss fortjent til det. Flere av disse prosjektene har også levert ganske mye fritt tilgjengelig kunnskap.

Spøk til side: Strategien bør omskrives så de relevante prosjektene inkluderes. mvh - Ulflarsen 3. okt 2011 kl. 21:43 (CEST)

Hva må gjøres, fra en som vet

WMF har satt opp bra mål globalt og WMNO har gjort en god jobb med å bryte de ned lokalt. Følgende må gjøres for å nå og overoppfylle målene:

  • Vi må få flere bidragsytere, det betyr at flere må få informasjon om Wikipedia
  • For å nå ut med informasjon så må det avholdes en rekke foredrag og workshop om/med Wikipedia
  • Nye brukere må taes vare på og i størst mulig grad følges opp, blant annet med utvidede workshop

Dette er enkelt sagt hva som må gjøres og hvordan, fra en som vet. Jeg vet, fordi jeg gjør det allerede og jeg ser at det er et svært stort udekket behov for informasjon om Wikipedia. Alle har hørt om oss, de aller fleste bruker oss, men få, om noen, har kunnskap om hvordan Wikipedia fungerer, hvordan en kan bidra og hvorfor en bør bidra. Ut fra hva jeg har erfart så har vi grunnlag for å øke antall bidragsytere vesentlig, altså minst dobling.

Vi kan komme et stykke på vei ved frivillig innsats, jeg vil fortsette å holde foredrag og workshops på min fritid, men skal vi få til et virkelig løft så må vi ha 2-3 fast ansatte som kan gjøre denne jobben på heltid. Vi snakker altså om 2-3 millioner for tre år, dvs 6-9 millioner totalt for årene 2012 til og med 2014.

Hvem som skal komme med pengene til dette vet jeg ikke, men det er svært mye penger som blir brukt på tilsvarende prosjekter, men som har vesentlig mindre avkastning mht kost/nytte enn hva Wikipedia kan tilby, selve kroneksemplet er FN-sambandet. Skal målene realiseres så mener jeg hovedstøtet må settes inn på å forsøke å få midler til 2-3 prosjektansatte. At vi samtidig vil fortsette å skrive artikler, ta vare på nye brukere osv ser jeg som selvsagt. mvh - Ulflarsen 3. okt 2011 kl. 12:52 (CEST)

Kvantitet og kvalitet

Offensive mål er ålreit, uansett hvor langt og hvor mye man oppnår av dem. All respekt og honnør for å ha vilje til å sette seg store mål. Christofer Columbus satte seil med tre skip for å finne India. Han fant Nord- og Sør-Amerika. Han både mislyktes og lyktes.

Jeg har ingenting imot Ulfs fokusering. Flott med flere brukere. Like flott med mange nye artikler. Samtidig tror jeg ikke kvalitet som målsetning står i motsetning til kvantitet. Vi kan godt ha flere delmål.

Jeg vil gjerne se at vi får flere eksperter på bestemte områder, og at vi forsøker å rekruttere fra akademia. Mange av oss er akademikere allerede eller har bakgrunn fra akademia. Vi burde fokusere på ett eller flere fagområder og gi særskilt fokus til dette eller disse områdene. La oss for eksempelet si at kjemi bør bli et satsningsområde. Hvordan kan vi få bedre artikler om kjemi? Flere kjemistudenter på universitetene må bidra. Kan vi lage konkurranse? For eksempel hvor Universitet i Oslo utfordrer Universitet i Bergen med best mulige kjemiartikler? Enkelte kjemiprofessorer vil sikkert fnyse over at man i det hele tatt tar Wikipedia i sin munn når det finnes statpropaganda som kan brukes (for å presse flere bevilgninger ut av myndighetene ). Men, det er Wikipedia som brukes av folk flest, av elever, av studenter, og sikkert professorene selv. Det bør være i deres egen interesse at det stedet hvor varig informasjon ligger, er best mulig og størst mulig.

Mitt poeng er altså: kan vi finne et fagområde som vi kan gi oppmerksomhet til, sette mål for og ha en idedugnad på hvordan vi kan oppnå disse målene. Kursing av kjemikere er sikkert ett egnet virkemiddel. --Finn Bjørklid 5. okt 2011 kl. 10:51 (CEST)

Godt forslag fra Finn Bjørklid og vi ser jo med Seniornett og RORG-samarbeidet at å satse mot bestemte områder kan ha effekt. Ideen om kjemikonkurranse mellom to universiteter er også veldig bra. For å få noe slik i gang så bør en ha ildsjeler innenfor som har forstått hva vi kan bidra med, det har vi både hos RORG og Seniornett Norge. Det viser også til hva som ikke fungerer, jeg har sendt en rekke e-poster og tatt kontakt med organisasjoner om foredrag og kurs uten at det har hatt effekt, blant de mange henvendelsene var nettopp Seniornett Norge. Jeg mener at informasjon om Wikipedia er noe av det viktigste vi kan drive med, så om jeg kan være til nytte så bidrar jeg gjerne. mvh - Ulflarsen 6. okt 2011 kl. 14:20 (CEST)

Særlig om kvantitet

En kikk på List of Wikipedias på Meta er litt interessant.

  • No:wp har de siste årene falt tre plasser på listen, om jeg ikke tar feil. Seneste endring var ukrainsk Wikipedia som gikk forbi. Men, kanskje har no:wp hatt en god start, og det er naturlig at en del andre språk over tid vil ha raskere voksende prosjekter.
  • Da no:wp hadde 150 000 artikler, hadde finsk Wikipedia 149 000. Nå er forholdet 313 847 mot 279 492. På de cirka tre og et halvt siste årene har altså veksten vært over 33 000 artikler høyere enn hos finnene.
  • Svensk Wikipedia passerte 300 000 nesten samtidig med at no:wp nådde 200 000. I dag er forholdet 411 252 mot 313 847, altså har no:wp vokst med over 2500 artikler mer en svensk siden da. At vi holder greit følge med veksten i Sverige (flere folk/én wikipedia) må være et positivt tegn?

Sammenlignet med veksten på svensk og finsk Wikipedia, er det ikke så ille, men det spørs selvsagt hvem man vil sammenligne seg med. Et useriøst alternativ til mål i artikkelantall kunne da vært å bli større en ukrainsk og katalansk Wikipedia, igjen.

Uansett, og uansett og det er snakk om kvantitet og nye artikler eller kvalitetsheving av det som finnes, blir det et spørsmål om hva som kan gjøres for å få flere brukere. At de som i dag er aktive skal bli vesentlig mer produktive over tid, er neppe trolig. Da målene både er økt kvalitet på det som er og nye artikler, er det heller ikke noen nytte i å få brukere til å prioritere arbeidsoppgaver på wikien annerledes. Det er da brukermasse og nye aktive skribenter som er det avgjørende for mål 1 til 7.

Det er her to hovedtyper av tiltak som kan gjøres.

  • Endringer og innsats på-wiki for å fange opp flere av de som er innom, og
  • Oppsøkende virksomhet/informasjon/opplæring/rekrutering av-wiki for å få flere til å prøve seg.

Trolig må det meste av Wikimedia Norges aktivitet og bidrag til økt leksikonproduksjon ligge i det som kan gjøres utenfor nettsamfunnet. For å få større aktivitet i foreningen kan kanskje lokalavdeliger nå være et neste skritt. Det vil kunne være nyttig for å lettere organisere aktiviteter i regi av Wikimedia Norge og bidra både til rekrutering av interesserte støttespillere og til å trekke flere medlemmer aktivt med i foreningens arbeid. Skal Wikimedia Norge kunne gi et vesentlig bidrag til disse målene må også veksten i vårt aktivitetsnivå fortsette å øke. Mvh Ole 6. okt 2011 kl. 15:58 (CEST)

Det er nok naturlig at mye større språkområder etterhvert passerer utgaven på bokmål/riksmål i antall artikler. Når det gjelder katalan så satte de inn en spurt med botetablerte artikler og de spurte også på forhånd om vi hadde noe mot det, ingen her syns det var noe problem. På tross av at vi faller på listen så ligger vi fremdeles ekstremt høyt mht artikler fordel på antall brukere, mange store språk er fremdeles langt etter oss.
Jeg er ikke avvisende, men skeptisk, til lokalavdelinger. Det virker som vi har problemer allerede med å følge opp aktivitet på WMNO sentralt og tror ikke det blir lettere om vi etablerer flere strukturer. Samtidig er det jo ikke noe i veien for å uformelt møtes og om det så viser seg å være grunnlag for det at det da formaliseres. Det ene store argumentet for lokal organisering er vel midler fra Lotto, de krever som kjent en lokal struktur, men tror det kan bli mye jobb og lite moro, dvs lav kost/nyttefaktor. mvh - Ulflarsen 6. okt 2011 kl. 17:14 (CEST)