Prosjekt:Reinbeitekommisjonen 1913
Reinbeitekommisjonen av 1913: bevaring og formidling av bildesamling under fri lisens
Om prosjektet
De 1300 bildene i denne samlingen er viktig dokumentasjon av samisk og norsk historie, og den har også sin relevans i dag i diskusjoner knyttet til naturforvaltning. Ved å laste opp bildetekster og bilder på plattformene Wikimedia Commons og Digitalarkivet vil bildene bli tilgjengelig for bruk for et bredt publikum og i nye sammenhenger.
Reinebeitekommisjonen av 1913 besto av 4 nordmenn, 4 svensker og 3 finner. Leder og sekretær var finner. De norske medlemmene var professor Konrad Nielsen ved Kristiania Universitet, professor Jens Holmboe, direktør ved Bergens Museum, skoginspektør E. E. Nilsen i Nordlandske skoginspektorat og sogneprest P. Lorenz Smith i Kautokeino. Norske og svenske samer var oppnevnt til å bistå kommisjonen. De norske var Klemet Mathisen Somby fra Karasjok og Samuel Samuelsen Anti fra Nesseby.
Kommisjonen arbeidet somrene 1914 og 1915. Undersøkelsesområdet var indre Troms og et par tilgrensende sogn i Sverige syd for Troms. Området ble inndelt i trakter som ble undersøkt med hensyntil reindrift, bosetning og jordbruk. Snøforhold, tilgangen på reinbeite og vegetasjonsutviklingen, flytteveier for rein og kalvingsplasser m.m. ble dokumentert. Kommisjonens medlemmer gjorde feltarbeidet inklusive fotograferingen selv, og de innhentet opplysninger og uttalelser. I mange tilfelle er samme område fotografert med mellomrom for å illustrere snøsmeltingens gang.
Arkivet etter Reinebeitekommisjonen omfatter dokumenter, kart og fotografier og kommisjonens utførlige rapporter som ble trykt på norsk og svensk. Bl.a. ble det utgitt et bind med fotografier, men langt flere bilder (i alt ca. 1900) ble tatt. Billedtekstene som stort sett er på svensk, er konsentrert om stedsangivelse og datering. De fleste av bildene i dette utvalget er å finne i kommisjonens fotoalbum og har i utgangspunktet ikke vært trykt.
Bilder fra samlingen
6 bilder er valgt ut fra samlingen som eksempler på kunnskapen og historien som kan leses ut av samlingen. Det kan blant annet være knyttet til reindrift, jordbruk og bosettinger, naturendringer, utvikling i skrivemåte og bruk av stedsnavn, hvem som tok del i kommisjonensarbeidet og hvordan arbeidet foregikk.
Taksering ved Bumannsberget (Dáččabákti): Kommisjonens medlemmer på befaring i området mellom Dødesfjellet (Devdisfjellet) og Bumannsberget (Dáččabákti) i Dividalen (Målselv). Taksering av området. Dáččabákti er et av få samiske navn som forteller om et område hvor det har vært norsk/norrøn bosetning og landskapsbruk.
Originaltekst: Trakt 19. Dødesfjeldet. Taxering vid Bumandsberget.
Skiløpere i Tønsvikdalen (Goahtevuopmi): To medlemmer av reinbeitekommisjonen står i dalsiden av Tønsvikdalen og speider ned mot dalbunnen og Tønsvikelva. Tønsvikdalen ligger i Tromsø kommune, på fastlandet øst for Tromsøya.
Dalen ble brukt som kalvingsplass for reinen. Kalvingsplassen var snødekt og simlene fant seg et snøbart og lunt sted der hun kunne kalve. Næringstilgangen og simlas allmenntilstand var viktig for kalvens fødselsvekt og simlas melkeproduksjon. Det samiske navnet Goahtevuopmi spiller på goahte, som betyr stor lavvo (i betydningen hjem).
Originaltekst: Trakt 13. Tromsdalen. Inåt Tønsvikdalen (kalfningsplats)
Rein drept av ulv liggende i snøen vest for Anjavatnet (Ánjajávri). Rovdyr var nok en enda større trussel tidligere, mangel på reinlav kunne også føre til at mange dyr døde. Som i dag var det også i 1913 viktig å ha oversikt over beiteressurser og snødybder. Bildet er trolig tatt innerst i Anjavassdalen mot sørvest. Området ligger i Øvre Dividalen (Dieváidvuovdi) nasjonalpark.
Originaltekst: Sydvästsidan af Anavasdalen, väster om Anavandet. I förgrunden en af varg dödad ren.
Melkingsplass ved Márkos-Malla: Motivet viser reinflokk og mennesker sydøst på fjellet Márkos-Malla, omtrent 8 kilometer fra Treriksrøysa (Norge-Sverige-Finland). Bildet er tatt om høsten. Tidligere var det vanlig å melke reinen. Melken kunne lagres over lengre tid ved å tilsette syregras. På melkeplasser, slakteplasser og andre områder hvor reinen ble samlet på et lite område finner man en egen artsrikdom i floraen. Gjødsling og nedtramping over tid ga opphav til næringskrevende og frodig vegetasjon.
Originaltekst: Trakt 7. Markusfjeldet. Mjølkningsplats på en klipphylla på Mallas sydspets där VI distriktets lappar bruka mjölka sina renar uner höstuppehållet.
- Bilde 5, Mauken Man og hund med pakkhest
Mauken: Medlem av reinbeitekommisjonen med pakkhest og hund på Mauken, i Målselv kommune. Mauken er et fjellplatå med flere mindre vann.
Originaltekst: Mauken
Vårslipp av krøtter ved Devddesvárri: Kvinne og barn tilhørende gården Frihetsli i Dieváidvuovdi (Dividalen) slipper ut krøtter ved Devddesvárri. Frihetsli er den øverste gården i Dividalen, den ble ryddet og bosatt i 1840-årene.
Originaltekst: Trakt 19. Dødesfjeldet. Frihedsli. "Utsläppning" om våren.
Etiske refleksjoner: digital tilgang til kulturarv knyttet til urfolks historie
Lovverket om opphavsrett setter rammen for hvilket materiale som har falt i det fri og kan deles under åpne lisenser. Du kan lese om ulike lisenser her. I dette prosjektet har vi også diskutert etiske rammer for om og når kulturarv knyttet til urfolks historie bør bli gjort tilgjengelig digitalt. Adelaide-deklarasjonen (2019) om Challenging and Decolonising the Archive er nyttig lesing i denne sammenheng. Konklusjon til samarbeidspartnerne i dette prosjektet kan oppsummeres i disse punktene:
- Å gjøre kildemateriale tilgjengelig øker allmennhetens tilgang på kunnskap.
- Materiale man deler bør gjennomgås for å sjekke om det er ekstra personvernhensyn man bør ta på et etisk grunnlag
- Metadata knyttet til materiale man deler vil gjerne være preget av tiden de ble produsert i. Derfor er det viktig å sette materiale inn i en kontekst.
- I dette prosjektet handler kontekst også om hvilke språk (nordsamisk og norsk) som brukes i prosjektarbeidet.
Fremdrift
Prosjektperioden er mai–desember 2020:
- Klargjøre for opplasting: mai-august
- Opplasting Digitalarkivet: Oktober
- Pressmelding sendt ut Arkivverket under Giellavakkhu, oktober
- Dokumentere konteksten til et utvalg av bilder: Oktober-desember
- Opplasting Wikimedia Commons: Desember
- Informasjonsarbeid knyttet til prosjektet: Februar
- Arrangement: juni 2021 under språkkonferanse Arctic Knot - Wikimedia Languages Conference i Tromsø
Bildesamlingen digitalt tilgjengeliggjort
Ressurser
Samarbeidspartnere og kontaktinformasjon
Tilgjengeliggjøringen av denne fotosamlingen er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Wikimedia Norge, Arkivverket, herunder også Samisk arkiv, og OsloMet.
- Wikimedia Norge: Astrid Carlsen, daglig leder
- Arkivverket, ved Samisk arkiv: Grete Gunn Bergstrøm, arkivar, Hans Nicolai Nissen, arkivar
- Arkivverket, ved Riksarkivet: Anette Alsvik, fotoarkivar
- OsloMet, Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag: Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis
Prosjektet gjennomføres med støtte fra Kulturrådet, ved Norsk Kulturfond.
Vil du bidra til dette prosjektet?
Som nevnt er opplysningene til fotografiene mangelfulle. Vi håper at mange vil bidra med å stadfeste fotografiene. Dette kan gjøres ved å legge inn koordinater til bildene. Korrekte stedsnavn vil forbedre søkbarheten og vil være et viktig bidrag.
Har du opplysninger om bildene, kan du gjerne ta kontakt med oss! Se listen over kontaktinformasjon.
Wikimedia Norge er en frivillig organisasjon som arbeider for at alles kunnskap skal bli fritt tilgjengelig på Wikipedia og de andre Wikimedia-prosjektene. Vi arbeider for å gjøre kunnskap fri og tilgjengelig for alle gjennom å støtte opp om bidragsytere på Wikipedia, ved institusjonssamarbeid og kursvirksomhet. Vi har prosjekter for deling av kunnskap på både bokmål, nynorsk og nordsamisk, men også prosjekter som handler om deling av bildesamlinger og arkivmateriale. Ved å beskrive verden forandrer vi den også litt. Vi vil gjerne ha deg med!
Her kan du lese mer om arbeidet vårt knyttet til samisk kunnskap på nett, og her kan du lese om vårt arbeid med å øke mangfoldet blant bidragsyterne til Wikipedia og innholdet på Wikipedia.
Millioner av mennesker verden over bruker Wikipedia hver dag. Det ikke alle vet er at det frie oppslagsverket Wikipedia skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere. Alle kan bidra med sin kunnskap på Wikipedia og på de andre Wikimedia-prosjektene!