Årsmøte for Wikimedia Norge 2010/innkomne saker

Endringsforslag for Vedtekter

Under årsmøtet 2009 ble det vedtatt å ikke ha fast antall styremedlemmer men å la antall bestemmes av årsmøtet. Det er helt uproblematisk å forutsette at halvparten av sittende styre skiftes ut. Hvis antall styremedlemmer skal endres så vil det uansett være årsmøtesak. Slik jeg ser det så er det ikke nødvendig å endre gjeldende vedtak om styrets størrelse. Derimot kan det presiseres at styremedlemmer kan velges for flere år. Jeblad 23. feb 2010 kl. 01:09 (CET)

For å løse situasjonen med en pågående persondiskusjon rundt vedtektsendring 1/2010 alternativene A, B og C så trer nestleder ut av vervet for at eventuelle vedtektsendringer skal kunne gjennomføres. (Muligens vil noen forsøke å lese dette som at det skjer før valget under årsmøtet, men dokumentet gjelder innkomne saker til årsmøtet.) Teksten «leder velges i år som slutter på partall, nestleder velges i år som slutter på oddetall» er dermed den det stemmes over noe som betyr at det er nestledervervet det stemmes over. Det finnes i dag ingen nummerering av styremedlemmer så det er uklart hvordan disse skal nummereres og hvordan varamedlemmer skal håndteres. Skal lista på Styret/nb legges til grunn så er Philip Gabrielsen og Trond Trosterud på valg, og det er uklart om det er Jon Harald Søby eller Lars Åge Kamfjord som skal sitte videre. Etter min mening så er man fortsatt den valgte representanten hvis man erstattes av en vara i deler av året slik at Jon Harald er den som besitter vervet og er mer eller mindre midlertidig erstattet av Lars Åge. Det vil si at Lars Åge fortsatt er vara og det er ikke gitt at han kan fortsette å bekle rollen til Jon Harald etter valget. Hvis Jon Harald vil be om en permanent rolle som vara må han velges inn i denne og frasi seg plassen i styret. Hvis han ikke frasier seg plassen så må Lars Åge eventuelt velges inn som ny vara og tas inn som Jon Haralds representant av det nye styret. Hvis dette skal legges til grunn at Jon Harald fratrer så er styremedlemmene 1, 2 og 3 på valg. Hvis han ikke fratrer så er styremedlemmer 1 og 3 på valg og Lars Åge må eventuelt stemmes inn som ny vara for å fortsette. Andre rekkefølger kan oppstå om nominasjonsfølgen brukes, eller stemmeresultat fra fjorårets årsmøte. Det er med andre ord uklart hvilken av styremedlemmene som er på valg og hvorfor. Jeblad 10. apr 2010 kl. 13:02 (CEST)

Vedtektsendring 1/2010 - alternativ A

Fremmet av: Styret/Lars Åge Kamfjord

Oppsummering: Endrer valgperioden for styret til 2 år, og setter styret til 7 styremedlemmer

Hvorfor: For å sikre kontinuitet i styret, endres valgperioden for alle styremedlemmer til to år, slik at halvparten av styrets medlemmer velges hvert år. For at dette skal gå så greit som mulig, må antall styremedlemmer låses, slik at størrelsen på styret ikke endrer seg mellom hvert år.

Detaljer: §5a første setning, endres til: Wikimedia Norges styre består av syv - 7 styremedlemmer.

§5 endres til: b) Styret består av leder, nestleder, kasserer, sekretær og tre styremedlemmer, og valgperioden er to år for alle faste styremedlemmer. Varamedlemmer velges alltid for ett år av gangen. Leder og nestleder velges av årsmøtet, slik at leder velges i år som slutter på partall, nestleder velges i år som slutter på oddetall. Styremedlem 1 velges i partallsår, styremedlem 2 velges i oddetallsår, osv. til styremedlem 5. Utover dette konstituerer styret seg selv.

Innstilling: Styret innstiller på at punktet anbefales om punkt B forkastes.

Vedtektsendring 1/2010 - alternativ B

Fremmet av: Styret/Lars Åge Kamfjord

Oppsummering: Endrer valgperioden for styret til 2 år, likelydende som forslag A1, men med et styre på 5 personer

Hvorfor: For å sikre kontinuitet i styret, endres valgperioden for alle styremedlemmer til to år, slik at halvparten av styrets medlemmer velges hvert år. For at dette skal gå så greit som mulig, må antall styremedlemmer låses, slik at størrelsen på styret ikke endrer seg mellom hvert år.

Detaljer: §5a første setning, endres til: Wikimedia Norges styre består av fem - 5 styremedlemmer.

§5 endres til: b) Styret består av leder, nestleder, kasserer, sekretær og ett vanlig styremedlem, og valgperioden er to år for alle faste styremedlemmer. Varamedlemmer velges alltid for ett år av gangen. Leder og nestleder velges av årsmøtet, slik at leder velges i år som slutter på partall, nestleder velges i år som slutter på oddetall. Styremedlem 1 velges i partallsår, styremedlem 2 velges i oddetallsår, osv. til styremedlem 3. Utover dette konstituerer styret seg selv.

Innstilling: Styret innstiller på at punktet anbefales.

Vedtektsendring 1/2010 - alternativ C

Fremmet av: Styret/Lars Åge Kamfjord

Oppsummering: Endrer valgperioden for styret til 2 år, likelydende som forslag A1, men med et styre på 9 personer

Hvorfor: For å sikre kontinuitet i styret, endres valgperioden for alle styremedlemmer til to år, slik at halvparten av styrets medlemmer velges hvert år. For at dette skal gå så greit som mulig, må antall styremedlemmer låses, slik at størrelsen på styret ikke endrer seg mellom hvert år.

Detaljer: §5a første setning, endres til: Wikimedia Norges styre består av ni - 9 styremedlemmer.

§5 endres til: b) Styret består av leder, nestleder, kasserer, sekretær og 5 vanlig styremedlem, og valgperioden er to år for alle faste styremedlemmer. Varamedlemmer velges alltid for ett år av gangen. Leder og nestleder velges av årsmøtet, slik at leder velges i år som slutter på partall, nestleder velges i år som slutter på oddetall. Styremedlem 1 velges i partallsår, styremedlem 2 velges i oddetallsår, osv. til styremedlem 7. Utover dette konstituerer styret seg selv.

Innstilling: Styret innstiller på at punktet forkastes.

Vedtektsendring 2/2010 - alternativ A

Fremmet av: Lars Åge Kamfjord

Oppsummering: Gir kontrollkomiteen møterett på styremøter

Hvorfor: For å sikre kontrollkomiteens mulighet til å kontrollere organisasjonens drift, er det en fordel om de har møterett på styremøter, siden innholdet i diskusjonene ikke skrives i protokollen, kun vedtakene. Samtidig er det viktig at kontrollkomiteen kun er tilstede for å kontrollere styrets arbeid, og ikke detaljstyre innholdet på møtene, derfor gis ikke komiteens medlemmer tale/forslag/stemmerett på lik linje med styrets medlemmer, men det forventes at styremøtenes organisering ikke ser bort i fra kontrollkomiteens innspill dersom de skulle ha ønsker.

Detaljer: § 7 Valgkomite, nytt punkt: d) Valg og kontroll-komiteen har møterett på alle styremøter.

Innstilling: Styret innstiller på at punktet forkastes.

Vedtektsendring 2/2010 - alternativ B

Fremmet av: John Erling Blad

Oppsummering: Gir komitéen reell mulighet til å bli hørt og erstatte styret ved å avgi innstilling til medlemmene

Hvorfor: Kontrollkomitéen har ingen reell funksjon utover å påpeke kritiske feil og mangler, det er styret som driver organisasjonen og står ansvarlig innfor årsmøtet. Vedvarende aktivitet fra komitéen fremstår som et alternativt styre. For å sikre kontrollkomiteen tilstrekkelig tyngde i de tilfeller hvor det er grunn til å komme med påpekning av kritikkverdige forhold må den kalles inn av organisasjonens medlemmer i tilstrekkelig antall. Hva som er tilstrekkelig antall vedtas av årsmøtet og inkluderer ikke komitéens egne medlemmer. Komitéen kan kalle inn til styremøte hvor den da vil få ordinær tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Kalles komitéen inn i rollen som kontrollkomité og konstituerer seg så må den fratre i rollen som valgkomité. Komitéens sterkeste virkemiddel er å avgi innstilling til organisasjonens medlemmer.

Detaljer: § 7 Valgkomite, nytt punkt: d) Valg og kontroll-komiteen har rett til å kalle inn til styremøte i rollen som kontrollkomité hvor den selv har tale og forslagsrett.

Innstilling: Styret innstiller på at punktet forkastes.

Vedtektsendring 2/2010 - alternativ C

Fremmet av: Lars Åge Kamfjord

Oppsummering: Fjerner kontrollkomitéen

Hvorfor: En kontrollkomité er i mange organisasjoner nødvendig for å sørge for at den daglige utføringen av oppgaver gjennomføres i henhold til de store linjer trekt opp av årsmøtet, eller av et landsstyre dersom det finnes "to forskjellige styrer" i organisasjonen. Stort sett har de organisasjonene som har kontrollkomiteer fast ansatte personer/sekreteriat som står for gjennomføringen, og som sitter mye dypere inne i saker enn et frivillig styre gjør, fordi de bruker mye mer tid på sakene. Erfaringer fra det siste året har vist at det har vært problematisk i forhold til den prosessen organisasjonen er i, hvor organisasjonen bygges opp fra bunn av, og rutinene må lages før en kontrollkomité kan kritisere styret for å ikke følge rutinene.

Detaljer: § 7 Valgkomite, punkt c) fjernes "c) Valgkomiteen fungerer også som kontrollkomité, og skal som sådan kontrollere regnskap og styrets arbeid opp mot organisasjonens vedtekter." Avsnittet "Kontrollkomitéen" i retningslinjer for valg- og kontrollkomiteen fjernes.

Innstilling: Styret innstiller på at punktet forkastes.

Vedtektsendring 2/2010 - alternativ D

Fremmet av: Harald Haugland

Oppsummering: Fjerner kontrollkomitéen og legger til at en tredel av organisasjonens medlemmer kan kreve ekstraordinært årsmøte

Hvorfor: Sammenfallende med punkt C, men en tredel av medlemmene kan kreve ekstraordinært årsmøte. Dette fanger opp et styre som opptrer i strid med det som oppfattes som organisasjonens formål men krever samtidig at mange går sammen for at det skal kunne gjennomføres.

Detaljer: § 7 Valgkomite, punkt c) fjernes "c) Valgkomiteen fungerer også som kontrollkomité, og skal som sådan kontrollere regnskap og styrets arbeid opp mot organisasjonens vedtekter." Avsnittet "Kontrollkomitéen" i retningslinjer for valg- og kontrollkomiteen fjernes.

Sjekk hvilken andre endringer som må inn

Innstilling: Styret innstiller på gjennomføring av punktet.

Vedteksendring 3/2010

Fremmet av: Nina Aldin Thune

Nåværende ordlyd : § 2 Formål 3)styrke samarbeidet med Wikimedias prosjekter i andre nordiske land.

Hvorfor: Det foregår kontakt og arbeid internasjonalt i tillegg til i Norden og dette fremgår ikke av formålsparagrafen. Det er ønskelig at Wikimedia Norge deltar i ulike utvalg og komiteer som arbeider med spørsmål som er av felles interesse for alle lokalavdelingene og at dette er nedfelt i formålsparagrafen.

Detaljer: § 2 Formål, enders til: 3)styrke samarbeidet med Wikimedias prosjekter i andre nordiske land og internasjonalt.

Innstilling: Styret innstiller på gjennomføring av punktet.

Endringsforslag til Retningslinjer for Valg- og kontrollkomitéen i Wikimedia Norge

Jeg er usikker på om komitéen skal kunne påberope seg egne retningslinjer utover vedtektene. Hvis egne retningslinjer skal beholdes så må de ta høyde for at komitéen møter i rollen som valgkomité ved årsmøte, og at det må settes opp en ekstraordinær valgkomité om den tidligere komitéen har konstituert seg i rollen som kontrollkomité. Under ingen omstendighet kan kontrollkomitéen gjennomføre valg med seg selv i rollen som kandidater til nytt styre. Jeblad 23. feb 2010 kl. 01:33 (CET)

Jeg er også veldig usikker på hvordan retningslinjene forholder seg til vedtektene. Det er uklart hvordan styret skal forholde seg til retningslinjene da de pålegger styret plikter som ikke er nedfelt i vedtektene. En annen uklarhet er NÅR komitéen skal tre inn i rollen som kontrollkomité og hvem som skal kunne be om dette. Dette er forhold som trenger avklaring på årsmøtet.--Nina 24. feb 2010 kl. 13:13 (CET)

Vedtekenes §7.b sier "Retningslinjer for Valg- og kontrollkomiteens arbeid fastsettes av årsmøte." og årsmøtet har fastsatt retningslinjer. -- Atluxity 28. mar 2010 kl. 10:20 (CEST)

Endring om uttalelser

Fremmet av: Lars Åge Kamfjord

Oppsummert: fjerner unntaket av taushetsplikten

Hvorfor: Unntaket fra taushetsplikten for triviell informasjon som opplagt ikke kan skade eller såre Wikimedia og dens medlemmer er uheldig, da det er styret ved pressekontakt eller styreleder som bør uttale seg på vegne av organisasjonen. Det bør ikke være noe forbud mot komiteen å uttale seg, men man behøver ikke å oppfordre komiteen til å uttale seg. Samtidig kan det være informasjon i saker som ikke har vært oppe i styret ennå, og som det kan være uheldig å uttale seg om.

Detaljer: Setningen , bortsett fra triviell informasjon som opplagt ikke kan skade eller såre Wikimedia og dens medlemmer strykes.

Innstilling: Styret innstiller på gjennomføring av punktet hvis Valg- og kontrollkomitéen opprettholdes.

Endring om møtegodtgjørelse

Fremmet av: Lars Åge Kamfjord

Oppsummert: fjerner setning om møtegodtgjørelse

Hvorfor: Dersom det skal benyttes møtegodtgjørelse, så bør det være styret som har ansvaret for den daglige driften av organisasjonen som fremmer forslag om dette for årsmøtet, da fortrinnsvis i form av et budsjettforslag. Intensjonen i forslaget er at styret ikke skal bestemme hvor mye de selv skal få utbetalt, men det vil det uansett ikke være, da det vil være årsmøtet som vedtar godtgjørelse.

Detaljer: Setningen Valg- og kontrollkomitéen foreslår satser for møtegodtgjørelse og annen godtgjørelse som fastsettes av årsmøtet. strykes.

Innstilling: Styret innstiller på gjennomføring av punktet hvis Valg- og kontrollkomitéen opprettholdes.

Endring om gjenvalg

Fremmet av: Lars Åge Kamfjord

Oppsummert: fjerner krav om å varsle om man ikke stiller til gjenvalg

Hvorfor: Setningen er sånn jeg ser det lagt inn for å gjøre jobben til valgkomiteen lettere. Dette er en uheldig måte å styre en organisasjon på, da det veldig fort blir "vi gjenvelger alle i styret, og legger inn noen nye for å erstatte de som gir seg".

Valgkomiteen og årsmøtet bør velge et styre og andre tillitsvalgte ut i fra en helhetsvurdering og en vurdering av enkeltkandidatene, og ikke ut i fra hvem som tilfeldigvis har sagt "kan sikkert stille et år til".

Detaljer: Setningen Alle medlemmer som innehar tillitsverv og som ønsker å si fra seg dette, plikter å underrette valgkomitéens leder senest 2 måneder før valget finner sted. Dersom ønske om fratredelse ikke er innkommet innen fristen, ansees det som om vedkommende er villig til å stille til gjenvalg. strykes.

Innstilling: Styret innstiller på gjennomføring av punktet hvis Valg- og kontrollkomitéen opprettholdes.

Endring om utløsning av kontrollfunksjon

Fremmet av: Nina Aldin Thune

Oppsummert: Det må spesifiseres når kontrollfunksjonen skal utløses og hva som skal kontrolleres

Hvorfor: Det er uklart hva som skal kontrolleres og når kontroller skal utføres. Dette utløser en uklar arbeidssituasjon for alle parter.

Detaljer: Det må spesifiseres en tekst for hvordan dette skal innkorporeres under årsmøtet, eller det må nedsettes et gruppe eller overlates til komiteen å komme med et forslag.

Innstilling: Styret innstiller på gjennomføring av punktet hvis Valg- og kontrollkomitéen opprettholdes.

Prinsippforslag

Endre styreform fra arbeidende styre og til prosjektorganisasjon

Fremmet av: John Erling Blad

Oppsummering: Hvordan kan vi komme vekk fra dagens situasjon hvor det forventes at styret håndterer en serie saker hvor medlemmene selv burde gripe inn aktivt

Prosjektgrupper for organisasjonens arbeide

Isteden for at styret opptrer som et arbeidende styre foreslås det at styret reorganiseres som et mindre men vedtakskraftig styre som setter opp prosjektgrupper som gjennomfører de enkelte sakene. Styret kan la sine medlemmer lede og delta i slike grupper i den grad det er kapasitet til det. Prosjektledere kan be om møte med styret og må selv påregne å bli innkalt til styret. Prosjektgrupper får tilgang til verktøy for å understøtte kommunikasjon innad i gruppen og med styret. Styret kan overta ledelsen av prosjektgrupper og om nødvendig avvikle dem. Det skal være kjent for organisasjonens medlemmer hvem som er prosjektledere for de enkelte prosjektene. Det er en forutsetning at prosjektledere tar eierskap på prosjekter de skal lede.

For å forbedre kommunikasjonen med prosjektgruppene så gis prosjektleder møterett når styret behandler forhold som angår prosjektets fremdrift og hvor det ikke er andre forhold som tilsier at styret må lukke et møte.

Hvordan løse situasjonen med manglende sekretariat

Fremmet av: John Erling Blad

Oppsummering: Organisasjonen mangler i dag et fungerende sekretariat som kan ta avgjørelser for den daglige driften, dette bør løses på ett eller annet vis slik at vi reagerer mer responsivt på henvendelser

Egen prosjektgruppe som fungerer som sekretariat - alternativ A

Det kan settes opp en egen prosjektgruppe som fungerer som sekretariat og som håndterer henvendelser med et noe utvidet mandat. Dette gjør det lett for medlemmer å bruke de vanlige verktøyene for å finne ut hvem som er i denne gruppa og hva de holder på med. Faren er at det kan bli satt opp prosjektgrupper for relativt små oppgaver og dermed går det for mye arbeid inn i prosjektadministrasjon.

Styret fungerer som sekretariat - alternativ B

Ved å beholde noen oppgaver i styret så kan vi fungere noe mer slik som andre forventer at vi fungerer. Det vil si at skal de snakke med organisasjonen så kontakter de personene i styret som besitter disse rollene. Faren er at styrets oppgaver raskt eser opp til et fullt arbeidende styre istedenfor å fordele oppgaver til de enkelte prosjektgruppene.

Varslede benkeforslag

Forslagene må fremføres på årsmøtet.

Valgets gjennomføring

Det foreslås å gjennomføre valget ved å stemme på personer utfra hvem som er villig til å stille i organisasjonens styre, inklusive personer fremmet på benkeforslag. Det er opp til årsmøtet å avgjøre gjennomføringen. Jeblad 7. apr 2010 kl. 23:08 (CEST)

Tilgang til medlemslister

Medlemslista og privacy issues må avklares. Dette har konsekvenser da flere parter ønsker tilgang til listene og de også vil dukke opp i regnskapet. Hvis de er i regnskapet så vil det igjen få konsekvenser for hvem som har tilgang til dette og på hvilket detaljnivå. Jeblad 19. apr 2010 kl. 17:57 (CEST)

Ambisjonsnivået

Ambisjonsnivået for de som stiller i styret, hva ser de som styrets mål og hva er deres egne mål. Hva mener de at de kan bidra med, og hva har de tidligere bidratt med til Wikipedia generelt og Wikimedia Norge spesielt. Jeblad 19. apr 2010 kl. 17:57 (CEST)

Se også

• Styrets arbeid - en oversikt over vanlige styreoppgaver og hvem som bør ha ansvar for disse.